Det mer enn 180 sider lange forhandlingsdokumentet var kortet ned til 8 sider og inneholdt alternative reduksjonsmål for i-land: 75, 85 eller 95 prosent innen 2050. Det sto imidlertid ikke noe om finansiering eller byrdefordelig mellom i-land og u-land.

Unios advokat og fagsjef Jon Olav Bjergene er til stede på klimatoppmøtet i København. Han skriver:

"De fleste analyser har konkludert med at forslaget er en positiv og nødvendig utvikling av forhandlingene. Tidspunktet er nøye planlagt, for i helgen satt en rekke miljøvernministre i uformelle drøftinger, blant annet vår egen Erik Solheim.

Den amerikanske sjefsforhandleren Todd Stern var imidlertid raskt ute og krevde handling fra de store u-landene, fortrinnsvis dem med ”emerging economies”, som India og kina. Han sa:
”Vi lager ingen avtale uten at de store u-landene gjør en innsats. Teksten handler om juridisk bindende reduksjonsmål for i-land, men ikke at store u-land skal forplikte seg til å handle.”

To hovedspor kan bli et
Klimaavtaleforhandlingene har gått i to hovedspor, nemlig konvensjonsporet og kyotosporet. Disse to sporene forsøker en i avtaleutkastet å forene.

Konvensjonssporet handler om å videreutvikle klimakonvensjonen som ble fremforhandlet i Rio de Janeiro i 1992. Her er blant annet "føre var"-prinsippet, forurenser betaler, i-landenes historiske ansvar for klimagassutslipp og finansieringsansvar nedefelt. Konvensjonen har mange prinsipper, men få klare forpliktelser til handling.

Kyotosporet handler om å videreutviklte Kyotoavtalen. Dette er en avtale som pålegger i-land å redusere sine utslipp til en fastsatt kvote. Kyotoprotokollene er også hjemmel for kvotehandelsystemet.

U-landene er sterke tilhengere av Kyotoavtalen, og det har de en god grunn til. Det er det eneste rettslige instrument som faktisk forplikter til utslippsreduksjoner. Den andre grunnen er ikke så aktverdig, for Kyotoprotokollene gir nemlig ikke u-landene selv forpliktelser til utslippskutt. Det gjelder også sterke økonomiske stater som Kina og India. USA har ikke undertegnet Kyotoprotokollene og vil ikke støtte dette systemet i fortsettelsen.

USA er ikke alene om dette synspunktet, og Kina og India er under sterkt press til å erklære forpliktelser til utslippskutt. Mange i-land er misfornøyde med at land med stor økonomisk makt ikke har påtatt seg plikt til utslippsreduksjoner. Japan erkærte før helgen å ville gå bort fra sine Kyoto-forpliktelser hvis ikke USA og Kina, India og andre u-land forplikter seg til utslippsreduksjoner."

Se også:

Rapport fra klimamøtet

Fra klimamøtet: Just transition - rettferdig omstilling